Litt bla..bla.. om kaffe og te.

Kaffe eller Coffea Arabica på latin er for mange den edleste drikk på jord.

Kaffe deles inn i to grupper: Coffea Arabica og Coffea Robusta. Arabica kaffe er den edleste av de to og bortsett fra After Dinner blend, består alle våre rene kaffetyper av 100% Arabica. Vanlig husholdningskaffe f.eks. består som regel av en blanding av disse to. Også espresso er ofte iblandet Robusta for å få fram den karakteristiske bitre smaken. Coffea Robusta er som navnet tilsier en kaffebusk som tåler mer vær og vind, men som heller ikke har den edle smaken man får fra en Arabica.

Kaffen kom til Europa på 1600 tallet og ble raskt en poulær drikk som kunne erstatte øl og vin. Vi skal ikke trekke denne historien i langdrag, men kun kort berette om kaffens betydning i England på slutten av 1600 og begynnelsen av 1700 tallet da kaffehusene vokste fram og fikk betegnelsen "Penny Universities". På kaffehusene i London på den tiden omgikkes alle lag av folket for å nyte en kopp av den herlige drikken, - for nettopp en penny. Her vanket den intellektuelle elite side om side med den vanlige mann og diskusjonene gikk livlig. Det ble sagt at en kveld på kaffehuset var mer verd for mange enn en måned med nesa begravd i bøker. Kong Charles II ville til og med stenge kaffehusene fordi han anså dem som revolusjonære arnesteder. Men det gikk ikke.

Kaffens opprinnelse er det delte meninger om, men mange mener at Etiopia er området hvor den først ble utnyttet og hvor den også vokser vilt. Vår Etiopiske Mokha er nettopp en slik "urkaffe".

Kaffe i dag fremtrer i et utall varianter. Espresso, cappucino, caffe latte, tyrkisk kaffe og presskannekaffe er noen av de variantene vi nordmenn etter hvert er blitt fortrolige med. Bare fantasien setter grenser for hva en kan gjøre med kaffebønner. Du finner noen eksempler på vår oppskriftsside, og du er også hjertelig velkommen til å tipse oss med gode idéer. P.S. Tips er forresten også et ord som oppstod på grunn av kaffe. I de engelske kaffehusene der det vanket folk fra alle lag, la de velstående drikkepenger på serveringsfatet (to insure proper service), derav ordet.

Te- Den er som det himmelske dugg. (Kinesisk ordtak - 9. århundre.)

Te eller Cammelia Sinensis som er det botaniske navnet, dyrkes i det tropiske og subtropiske beltet. India og Kina er de største produsentene.
Te har 5000 år lange tradisjoner og kommer opprinnelig fra Kina. Ennå er verdens mest populære drikk konsentrert om sort te (ikke i Japan og Kina), men flere og flere i vesten får øynene opp for grønn te som nå gjør sin store entré.
Kineserne tilbereder forresten sin grønne te på følgende måte: Ha teblader rett i kannen. Hell over vann som skal holde ca 80 grader C. Det er viktig at vannet ikke er kokende. Da blir teen lett bitter. Teen trekkes så i to minutter, siles av og nytes. Slå ikke ut tebladene etter første gangs trekking. Det er nok smak igjen til en runde til!

Te deles inn i tre hovedgrupper: Sort te, grønn te og oolong te. Sort te blir til ved at tebladene først blir tørket noe, deretter rullet, så gjæret (fermentert) og tilslutt tørket og pakket. Grønn te blir først steamet for at den ikke skal gå i gjæring, deretter rullet, tørket og sortert. Oolong te er noe midt i mellom grønn og sort te. Den fremstilles som sort te, men har kortere fermentering.

Te har stor betydning også helsemessig fordi den inneholder viktige mineraler som sink, kalsium og potassium samt vitaminer B1, B2 og B6 som gjør at te er virksomt mot karies og munnsykdommer. Man mener på medisinsk hold at te også forebygger hjertesykdommer og visse former for kreft. Inntak av te senker blodtrykket og kroppens kolesterolinnhold.
Grønn te inneholder dessuten meget virksomme antioxidanter som er 100 ganger kraftigere enn i Vitamin C og 25 ganger kraftigere enn i Vitamin E. Vitamin A og Vitamin E er også bestanddeler i grønn te. En kopp grønn te tilsvarer C vitamin-innholdet i to appelsiner. Helseeffekten i grønn te regnes av forskere å være dobbelt så høy som f.eks. i rødvin. Grønn te virker også positivt på fordøyelsen. Koffeininnholdet i grønn te er 1/3 av hva det er i sort te og en brøkdel av det som en kopp kaffe inneholder.
Se vårt store utvalg i grønne teer.

Koffein.

Både te og kaffe inneholder koffein. (Et alkaloid, formel:C8 H10 O2 N4- H2O)
Koffein stimulerer kroppens sentralnerversystem på den måten at det øker evnen til å konsentrere seg, du blir opplagt og det fordriver følelsen av tretthet. Det kan vel de fleste av oss trenge fra tid til annen.
Koffein er kun svakt vanedannende, men ikke slik at man må øke dosene for å oppnå effekt, og det brytets helt ned i kroppen etter noen timer. Det er heller ikke farlig for gravide i normale doser. Koffein stimulerer også hjerte og lungefunksjon.
For mye koffein gir skjelvinger og ubehag og da er det bare en ting å gjøre: Drikk ti kopper mindre neste gang. Desssuten virker koffeinet individuelt fra person til person med hensyn til hvor grensen går for det behagelige.

Kaffeproduksjon.

Kaffe dyrkes i det tropiske beltet kloden rundt. Brasil er den desidert største produsenten, fulgt av Colombia. Ellers er kjente kaffeland: Vietnam, Indonesia, Etiopia, Kenya, Honduras, Jamaica, Hawaii, bare for å neve noen.
Det er to fremstillingsmetoder for kaffe: Den våte og... ja du gjettet riktig; den tørre.
Forskjellen ligger nettopp i at med den tørre metoden blir bønnene kun tørket, mens den våte metoden innebærer at bønnene vaskes og gjæres før de tørkes. Dette gjør at kaffe smaker forskjellig alt etter hvordan den er behandlet.
I den våte metode er det en maskin som fjerner fruktkjøttet. Kaffefruktene legges i maskinen etter at de er renset i vann. Etterpå føres bønnene ut i vaskekanaler som skiller de gode bønnene fra de dårlige. Deretter transporteres de gode bønnene til store tanker. Der skal de gjære i 12-36 timer. Etter gjæringen står nok en omgang med vann for tur. Så legges bønnene ut til tørk i 4-7 dager. Under tørkingen stoppes gjæringen og vanninnholdet reduseres. Bønnene er så klare til brenning.
Den tørre metode er den enkleste. Den brukes i områder fattige på vann, og på små plantasjer. Først renses bærene for blader, stein og rusk. Det skjer manuelt. Så spres bærene utover et steinlagt underlag. Der må de snus flere ganger om dagen slik at sol og vind tørker dem jevnt. Når fruktkjøttet etter 1-3 uker har tørket inn til et sprøtt hylster er det lett å fjerne. Kaffebønnene kan for første gang se dagens lys og er klare til brenning.